Råstolt

I dag viste Håkon oss at han hadde knekt lesekoden. Skrive har han jo kunnet en stund, men han viste oss også at han kunne skrive "Bokhandlerbutik".

Meget stolt Pappa

Hvordan bedrive teologi

Harald blogger fra Newbold

Steve Currow har avløst Daniel Duda. Nå skal vi bedrive teoloi...

Hvis vi skulle utvikle en teologi om menigheten fra grunnen av, hvordan ville vi gjøre det?

1. Ordstudier - studere hvordan ordet ekklesia er brukt

2. Studere metaforene for menighet: kropp, tempel, hær, vingård, prester, nasjon, Guds folk, brud, familie, saueflokk... det finnes over 90 bilder på menigheten

3. Lese historien i Apostlenes gjerninger og i de andre skriftene i Det nye testamentet.

Menigheten i Efesos er unik i NT, fordi vi kan studere den samme menigheten over en periode på 60 år og se hvordan den utvikler seg. Paulus var også nesten 3 år i denne menigheten og fikk med seg mer enn oppstarten.

4. Efeserbrevet er også det brevet i NT som er mest opptatt av å presentere en helhetlig visjon av menighet, men brevet har også den mest utviklede kristologien. Ingen tilfeldighet.

Texts	Acts 19,20:17-35	Ephesians	1&2 Timothy	Rev 2:1-7
Time	CE 56-58	CE 60 Three years later	CE 63&66 3-6 years later	CE 96 – Approximately 30 years later
Church Concept	Group of believers – partial truth (19:1-7) Jews refused to believe (19:9) Daily discussions for three years 19.9 House to house (20:20) All Jews and Greeks in Asia heard the word of the Lord(19:10,26) Extraordinary miracles(19:10,26) Open confession (19:18) Public witness(19:19) Persecution (19:28-42, 20:19)	Written to those who had achieved some spirituall maturity. Theme- the church. Temple: 2,19-22) Dwelling where the Holy spirit lives, Building together. Christ the capstone. Human Body: 4:11-16) Gifts to build the body to unity of faith and maturity the fullness of Christ Ministry together. Anchor against winds. Bride: 5:22-32 Christ sacrificed to make the church holy Cleansed by word Radiant church	Emerging heresy. Believers wandering. Timid Christian life. Unhealthy controversy. Distraction of the present world- Rich. Signs of the last days. Endure despite persecution.	Deeds Hard work Persevereance Cannot tolerate wicked men Found the false Persevered Endured hardships Not grown weary( 2:2,3) Forsaken first love 2:4
Church officers	Elders (Acts 20:17)	Apostles, Prophets, Evangelists, Shepherds/Teachers Eph 4,11	Minister (1 Tim 3.4.6 Teachers 1 Tim 1,3-7) Elders/Overseers Deacons (1 Tim 4	Undefined
Council	Elder Be shepherds of the church of God which he bought with His own blood (20:28) Warning of savage wolves who would draw followers after themselves (20:29-30	Church Be strong in the Lord. Put on God’s full armour.... Pray on all occasions Eph 6,10-18	Pastor 1 Tim 6,11-21 Fight, hold on Take care... etc. 2 Tim 4,2-5	Church Remember the height from which you’ve fallen. Repent Do the things you did at first (2:4-5)
Category	Contagiously enthusiastic. Committed despite of hardships	Grow in Christ, Work together. Everybody has a role	Guarding the reputation of the institution Growing spiritual maturity needs to be demonstrated by actions.	Knowing the truth Denying its power. Going through the motion without the experience
Life cycle stage	Communion	Cooperative	Corporation	Club

Eccleisolgical development in the epistle to the Ephesians
Passage	Eph 2:19-22	Eph 4:12-16	Eph 5:22-33
Image	Temple	Body	Marriage
Greek	naoj	swma	gunh
Christ	Cornerstone/Capstone	Head	Bridegroom
Members	Stones	Body	Bride
Theme	Organic: Build together to become a dwelling in which God lives by His Spirit	Organic: Building and maturing towards Christ	To make holy, without stain wrinkle or blemish
Other scriptural references	1 Pet 2:9	1 Cor 12 – Introduced Rom 12 Developed Col 1 referred to Eph 4 – Applied to mission and ministry	Hosea 1-3 Rev 12 2 Cor 11,2
Characteristics	Commonplace Object	Personal	Mystery – Ultimate Intimacy
	From the known	--à	To relationship Church is relational. The real point Paul is trying to make.

Gudskapte barrierer for tro

Gud har skapt barrierer i vårt sinn, så vi ikke skal tro hva som helst.

Gud vil at vi skal ledes av forståelse og innsikt. Ikke av enhver som sier - følg meg!

Men disse barrierene virker også mot Gud! Og det er bra at det er sånn. Gud vil at vi skal stille spørsmål ved ham. Han ønsker å bli forstått. Gud inviterer oss til å bruke hodet. Bibelen er full av mennesker som stiller spørsmål ved Gud. Gud vil ikke at vi skal følge ham blindt.

Og det vi har studert denne uken viser oss hvordan vi kan bruke Bibelen til å nærme oss en forståelse av Gud og bli ledet av ham.

Eksempel:

Abraham - de troendes far - lyver om sin kone for å redde sitt eget skinn... Men dette må du lese deskriptivt. Dette var en mann Gud valgte å bruke, på tross av hans vaklende moral og vaklende forhold til Gud. Ja, faktisk er det denne mannen som blir kalt de troendes far....

Det forteller oss noe om Gud.

Ikke rør!

1 Kor 7,1 sier: Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.

Hvor mange av foreldrene deres hadde studert teologi?

Og likevel visste de instinktivt at dette var deskriptivt og ikke forpliktende, ellers ville dere ikke vært her i dag!

Så kanskje det ikke er så vanskelig. Vi skjønner at dette handler om hva Paulus mente. Og Paulus sier jo selv at dette er noe han mener.

Men Paulus fulgte opp med å si at han også hadde den Hellige ånd og autoritet. Så for korinterne var dette ikke bare deskriptivt men også preskritivt.

NB:

Og slik er det også med med spørsmålet Bibelsk Teologi stiller om forfatternes tro og mening: I den grad våre omstendigheter overlapper med forfatterens er det forfatteren mener også forpliktende for oss i dag.

Overraskelse

Exegese er deskriptiv(beskrivende) - beskriver hva som var. Hva forfatteren prøvde å si der og da.

BT er deskriptiv - beskriver forfatterens verden og meninger der og da.

ST er preskriptiv (forpliktende) - setter ord på hva som bør være. Hva vi oppfatter som Guds vilje i dag.

Og de fleste tenker motsatt. Matteus (bibelteksten) er forpliktende og hva jeg kommer fram til er ikke.

Men spørsmålene vi stiller avgjør svaret.

Og når vi vet hva vi tror er Guds vilje er det viktig at vi gjør det (Joh 7:17). Hvis vi ikke følger Guds ledelse vil vi gå oss bort. Det betyr ikke at vi ikke går feil og roter oss bort av og til, men hvis vi ikke følger Guds ledelse kommer vi ingen steder. Det er verre å ikke gjøre det vi forstår som Guds vilje. For da vil han lede deg igjen i morgen og i overimorgen og du vil lære og vokse. Og det er viktige enn å prestere.

"But I am not going into preaching today."

To late, Daniel... but thank you!

1 Korinter 11

i 1 Korinterbrev 11 står det at kvinnene må dekke til håret når de ber eller taler profetisk.

Prinsipp eller anvendelse?

Hvordan vet du det?

Er det noe ved kvinnens natur som krever tildekking, eller er det noe med stedet han skrev til?

Korint hadde to havner. Sjømenn er ikke kjent for god moral. Mange prostituerte. Så hvordan avertere sine tjenester? De prostituerte klippet håret kort. Hvis en bror kom i kirken og så en dame med kort hår, ville han begynne å lure. Hvor var hun i går? Hva drev hun med.

Prinsippet: Ikke skap unødige hindringer i veien for forkynnelsen av ordet.

Så dekk til håret. Alle er velkommen i Guds rike, men la oss ikke skape hindringer for forkynnelsen av ordet.

(Legg merke til at Paulus på slutten av argumentet sier at håret i seg selv er sløret)

Men paulus argumenterer ut fra sin kultur: Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, 15 mens det for kvinnen er en ære?

Nei, Paulus - det var romersk kultur som lærte dette. I andre kulturer har det vært motsatt. Men alle i forsamlingen ville si: "Ja, sånn er det. "

Spørsmålet om hvorfor Paulus argumenterte som han gjorde, er også viktig for å forstå prinsippet bak.

Hvordan ærer vi skaperen best i dag?

Ta vare på skaperverket

Resirkulering av søppel

Spise mer vegetarisk (40% av drivhusgassene kommer fra kjøttproduksjon)

Reise minst mulig med fly

Bruke minst mulig energi

Kjøpe mest mulig lokalt

Kjøpe fair trade

Kjøpe mindre forurensende biler

Duda: "Du kan ikke bekjenne tro på Gud som skape himmel og jord, havet og vannkildene og ikke resirklere. Jeg mener det! Det står i Åpenbaringsboken at Gud skal ødelegge dem som ødelegger jorda."

Prinsippet om å uttrykke tro på Gud

3 Mos 11 handler om lovlig og ikke lovlig mat: Igjen bruker bibelen skaperspråk. I skapelsesfortellingen skaper Gud ved å skille mørke fra lys, dag fra natt, himmel fra jord, vann fra tørt land osv.

I 3 Mos 11 er det samme språket. Gud skiller igjen. Det handler om Guds autoritet som skaper til å si hva som er godt å spise og ikke godt. Så maten var en måte å bekjenne Gud som skaper på.

Anvendelse eller prinsipp 2?

I 1 Korinterbrev 8 sier Paulus at det er greit å spise kjøtt ofret til avgudene. Men at det er et problem for de som fremedeles har sterke assosiasjoner til sitt gamle liv når de gjør det.

Prinsippet bak:

Ved å spise det blåser vi av tanken om at avgudene finnes. Det er en måte å bekjenne Gud som den eneste Gud. Å ikke spise det blir å anerkjenne at avgudene finnes.

Så det som ikke var greit for Daniel, det var greit for Paulus. Fordi prinsippet var å proklamere Gud som Gud.

Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig; det er kjærligheten som bygger opp. 2 Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik han burde. 3 Men den som elsker Gud, er kjent av ham. 4 Når det gjelder det å spise slike avgudsoffer, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.

6 Men for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt.
Og det er én Herre, Jesus Kristus.
Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
7 Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til, fordi den er svak. 8 Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være. 9 Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall! 10 Om noen ser at du som har denne kunnskapen, ligger til bords i et avgudshus, vil ikke da samvittigheten hans, svak som den er, liksom bli oppbygd slik at han spiser offerkjøtt? 11 Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for. 12 Når dere synder mot deres søsken på denne måten og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. 13 Dersom mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.

Anvendelse eller prinsipp?

I Daniel kapittel 1 vil ikke Daniel spise kongens mat. Er dette anvendelse eller prinsipp? Og hvordan kan vi vite at svarte på det spørsmålet er sunt. Senere i boka (kapittel 9) fastet han fra kjøtt, hvilket betyr at han ikke fortsatte å spise bare grønnsaker.

Dette er helt klart anvendelse og ikke prinsipp. Vi vet det fra sammenhengen og språket. Språket er fra skapelsesberetningen hvor Nebukadnesar gjør seg selv til Gud ved å gi dem nye navn og bestemmer hva de skal spise nemlig maten til nye guder.

Så hva er prinsippet bak?

Daniel ved sine handlinger sier: "Jeg vil bekjenne min tro på himmelens Gud som skaper av himmel og jord". Han nekter å anerkjenne Nebukadnesars krav til å være deres Gud.

Menighet og Misjon

Lang debatt i klassen om kulturspesifikke menigheter. Noen reagergte på at Duda mente at kristne godt kunne segregere seg i kulturspesifikke menigheter.

Duda svarte at hvis de eksisterer ut fra misjonale hensyn er det flott. Hvis de blir til fordi vi ikke kan tilbe sammen på tvers av rase, kultur og tradisjon er det ille. Duda utfordrer oss til å vite hva vi gjør og hvorfor. "I believe in miracles but not in magic!"

Viktige spørsmål

1. Hva prøvde forfatteren å si til sitt publikum? (Exegese)

(GALT SPØRSMÅL: Hva prøver forfatteren å si til oss - han visste ikke om oss. Først når vi forstår hva forfatteren sa til sitt publikum kan vi gå videre). Dette hjelper oss å finne de evige prinsippene i teksten.

2. Hvorfor sa han det slik han sa det? (Biblical Theology)

Hvordan så forfatterens verden og forståelse ut? Hjelper oss å finne de evige prinsippene ut av teksten.

3. Prinsipp eller anvendelse? (Systematic Theology)

Presenterer bibelteksten et universalt prinsipp, eller presenterer den en lokal og tidsbestemt anvendelse av et prinsipp. Et helt avgjørende spørsmål.

Wise sentence of today (Duda har en hver dag ;-D): You cannot apply and application.

Dagens visdomsord forsøkt oversatt: Du kan ikke anvende en anvendelse. Du kan bare anvende et prinsipp.

Anvendelsen vil alltid være lokal, tids- og kulturbetinget.

Haralds meget banale eksempel: Mosebøkene befalte israelittene å gå utenfor leiren med en pinne og grave et hull når de måtte på do. Dette er anvendelse av et veldig bra prinsipp, ikke prinsippet selv. Moderne toiletter tar hånd om dette prinsippet helt flott i Jerusalem i dag.

Tom Angelsens litt bedre (og ikke akkurat avklarende) eksempel: I Statskirkens debatt om homofilt samliv var komiteen på 19 for noen år siden enige om at Bibelen ikke sa noe direkte om monogame varige forhold mellom to likeverdige voksne av samme kjønn. Men halve gruppen konkluderte med at Bibelens negative uttalelser om homofil likevel gav grunn til å forby homofilt samliv, mens de andre med knapt flertall sa at dette var et perifert tema Bibelen er stille om og ikke avgjørende for kirkens enhet.

Her er man enig om Eksegese og om Biblical Theology (hva heter dette på norsk da), men ikke om hva som er prinsippene som skal gjelde i dag (systematisk teologi). Så selv med sunne metoder er vi ikke garantert enhet.

Dataen svikter

Datamaskinen min tuller. Hardware-tull. Kommer det ikke mer er det derfor. Jeg håper på et mirakel....

Vel ikke akkurat

Harald blogger fra Newbold

Roy skriver i sitt n'te brev til menigheten Cornelius at jeg skiver brev til dem fra England. Det er ikke helt korrekt. Men jeg blogger fra intro-kurset til mastergraden i Teologi, fordi dette også er introduksjonen til hvordan man forholder seg til Bibelen på en sunn måte. Du er velkommen til å følge med. :-D

Hvorfor det er viktig

Harald blogger fra Newbold College

Repetisjon skal være all lærings mor, og Daniel Duda er god på akkurat det:

Kurset heter: Biblical Theology of Church, Ministry and Mission.

Church = Hvem vi er
Mission = Hvorfor vi er
Ministry = Hvordan

Hvordan vil ikke bli effektivt hvis vi ikke vet hvem og hvorfor vi er. Og rollen til teologien er å informere oss om dette.

Men dette det blir bare gudommelig om teologien er bibelsk. Og det er derfor det er så viktig å bli bevisst på hvordan vi forholder oss til bibelen gjennom tre grunnleggende tilnærminger:

Exegese: Hva mente forfatteren å si?

"Biblical Theology": Hva trodde forfatteren og hvorfor skrev han som han gjorde?

Systematisk Teologi: Hva skal vi tro og gjøre i dag i lys av de to foregående?

Flere faktorer er avgjørende:
Språk:
Exegese og Bibelsk Teologi handler om å forstå Bibelens språk
Systematisk Teologi handler om å uttrykke Guds vilje i vårt språk

Hovedkilder:
Exegese handler primært om å studere og forstå bibel-tekster og -avsnitt i sin tekstuelle og kulturelle sammenheng.

Bibelsk teologi handler primært om å studere bøkene forfatterne skrev og forstå dem i sin tekstuelle og kulturelle sammenheng.

Systematisk Teolgi handler om å tolke Bibelen inn i vår tid, og krever derfor i tillegg til en forståelse av Bibelen, også forståelse av historie, sosiologi, psykologi, vitenskap og filosofi

Hovedfokus:
Exegese: bibelske tekster/avsnitt
BT: Bibelske bøker/tema
ST: Tema/Linjer

Resultat:
Eksegese: Det forfatteren ønsket å si til sitt publikum forandrer seg ikke over tid. Teksten sier det forfatteren ønsket å si, ikke det du ønsker å se der. MEN: Vår forståelse av det vil være i konstant forandring. For exegese er å lese teksten på en slik måte at Gud får muligheten til å korrigere våre oppfatninger. En av grunnene til at ulike exegeter får forskjellig resultat er fordi vi kommer til teksten med ulik forståelseshorisont (forutsetninger for å forstå). For å nærme oss hverandre må vi gjennom studium av ordene i sin originale sammenheng og setting søke å i stedet nærme oss forfatterens intensjon.

Eksempler:
Matt 1:25 25 Men han [Josef] levde ikke sammen med henne [Maria - Jesu mor] før hun hadde født sin sønn; og han ga ham navnet Jesus

Det er ikke noe eksempel fra NT på at det greske ordet bak "før" har betydningen "både før og etter". Men det er det den Romersk katolske kirke lærer - at Maria forble en jomfru resten av livet. Hvorfor tolker den Romersk Katolske kirke denne teksten annerledes? På hvilket grunnlag? Hvordan forsvarer de sin exegese og sin tolkning? Med hvilken forutantakelser kommer de til teksten? Hvordan kan vi nærme oss hverandre?

---

I vestlig kristenhet er kroppslige synder de verste. Verre en syndene i sinnet? Hvorfor er det slik? På grunn av intensjonen til de bibelske forfatterne? Eller er det fordi vi i vår tilnærming til bibelen er styrt av gresk (og middelaldersk katolsk) dualisme hvor kropp var sktittent og negativt og ånd rent og positivt.

---

Bibelen inneholder to måter å forholde seg til alkohol på: Totalavhold og moderat bruk. Vi kan mene at den første modellen er bedre enn den andre, men du kan ikke si: "Bibelens forfattere lærer totalavhold." Forfatterne sier det de sier, ikke det noen vil de skal si. Men dette utelukker ikke at totalavhold kan være "Guds vilje for oss". Men den konklusjonen er i så tilfelle ikke eksegetisk, men systematisk teologisk basert på en kombinasjon av bibelske prinsipper og et studie av vår kultur.


ST: Resultat av spørsmål: "Hva er Guds vilje for oss nå?" Dette vil forandre seg fordi spørsmålene, kulturen, vitenskapen, forståelsen av bibelen - alt vil endres.

I 2 Mos 3,5 møter Moses Gud og tar av seg skoene. Hvorfor tar ikke vi av oss skoene i kirka? Tror vi ikke at vi møter Gud? Vi viser respekt på andre måter. Taleren tar av seg hatten/lua. I pakistan tar vi fremdeles av oss skoene.

Et problem bare for oss

Live blog fra klasserommet

Nok et eksempel på Exegese: Hva prøver forfatteren å si til sitt publikum?

Matt 12:40: For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.

For oss betyr det at Jesus skulle ligge i graven i minst 72 timer. Det er et problem siden han døde på fredag og stod opp på søndag (to netter og en dag). Mange mener derfor at han døde på onsdag. Mange web-sider på nettet vil forklare hvordan man kan få det til.

Men når man vet at Matteus ikke skrev for oss, men for jødene i det første århundret, blir spørsmålet heller hvordan de tenkte om tid. Og her viser det seg at de brukte noe som heter inlusiv tidregning, hvor deler blir regnet som hele. Hvis et barn ble født 31.12.2003 og døde 1.1.2005 ville det på gravsteinen vår stå at barnet ble 1 år. Men ikke i palestina i det første århundret. Der ville det stått tre år. For barnet hadde levd i 2003, 2004 og i 2005. Dette forklarer hvorfor Herodes i Matteusevangeliet ville drepe guttebarn i Betlehem 2 år eller yngre. Det var ikke så lenge siden årskiftet og han ville sikre seg.

Så når Jesus lå i graven deler av fredag, lørdag og søndag, var "tre dager og tre netter" en helt kurrant måte å si det på.

Et annet eksempel for de spesielt interesserte :
Dan 1,1 sier I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babylonia, til Jerusalem og kringsatte byen.

Men Jer 25:1 sier: Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og det første året Nebukadnesar var konge i Babylonia.

Så hvordan kunne Nebukadnesar være konge alt i Jojakims tredje år (Daniel) hvis Jojakims fjerde år varNebukadnesars første (Jeremia)?

Igjen er løsningen enkel. Jojakims trejde år var det samme som hans fjerde alt etter hvordan man tellte. Jødene (Jeremia) regnet og inkluderte hele tiltredelsesåret til Jojakim som det første året hans (selv om han bare hadde vært konge i noen måneder dette året). I Babylon (Daniel) tellte de hans første hele år, som det først. Så i følge Jeremia blir Nebukadnesar konge i Jojakims fjerde år, og ifølge Daniel i Jojakims tredje år.

---

Og derfor er det ikke lenger noe problem at Jesus ikke lå 72 timer i graven. Exegese har reddet oss fra forhastede konklusjoner.

Eksempler

Live blog fra klasserommet

"Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til" (Matt 5:32)
Hva er det naturlige spørsmålet her? Hva hvar intensjonen til forfatteren? Altså exegese. Senere i evangeliet blir Jesus slått i ansiktet. Hva gjør han? Han vender ikke det annet kinn. Han snakker om det som skjedde, stiller spørsmål, inviterer til diaolg. Hvorfor blir man agressiv? Ut av frykt. Å vende det annet kinn kan bety: Jeg kommer ikke til å stikke av fra dette. Jeg kommer ikke til å slå igjen. Jeg kommer til å bli og jeg ønsker å løse problemene mellom oss.

"Who is the image of the invisible God, the firstborn of every creature" (Col 1:15)
Hva er det naturlige spørsmålet her? Trodde Paulus at Jesus var skapt? Biblical Theology.

"Burde kristne slutte å røyke?
Hvordan vil du svare på dette? Med en bibeltekst? Før Columbus var det ingen i den kristne verden som røyket. Bibelen sier ingenting om det? Dette er et spørsmål for Systematisk Teologi som stiller spørsmålet: Hva burde vi gjøre?

Quiz: I hvilken disiplin besvarer det første spørsmålet som kommer ut av denne teksten:
"Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt." (Joh 20:23)

Hyrder eller rikmenn?

Live blog fra klasserommet:

Her er en quiz: I hvilket evangelium kommer hyrdene på besøk for å hylle den nyfødte Jesus?

Hvis du ikke umiddelbart vet svaret er du i godt selskap.

Men hvis du vet forskjellen på evangeliene og agendaen til forfatterne blir det lett. Matteus skrev for jødene og presenterte Jesus som dere etterlengtede konge. I Matteusevangeliet blir Jesus besøkt av rike vismenn fra øst.

Lukas skrev fra en annen setting der hiearkiet i samfunnet skulle utfordres av Guds rike. Han selv som doktor som håndterte syke mennesker befant seg på bunnen av rangstigen. I hans evangelium er de gode nyhetene at kong Jesus kommer til de på bakerste benk. Og hvem er de første som forstår at en frelser er født i Betlehem? Hyrdene (som også befant seg nederst på rangstigen).

Dette er et eksempel på disiplinen Biblical Theology. Det handler om å gå ut over det enkelte avsnittet til den verden forfatteren levde i for å forstå hvorfor han skrev som han skrev.

Gud og hvermannsen

Live blog fra begynnerkurset til mastergraden

Luther skal ha sagt at den kristne er som den fulle bonden på eselet som sjanglet fra en side av veien til den andre. Det eneste man kunne være sikker på var at han ville falle av. Men om han ville falle i grøften på høyre side eller på venstre side var det ikke så lett å spå om.

Når Gud åpenbarer seg selv gjør han det gjennom mennesker.
Bibelen har derfor et menneskelig element som er tids og kulturbetinget.
Men Bibelen har også et guddommelig element som er evig relevant.

Og det er en spenning mellom disse to elementene som ikke er enkel å forholde seg til. Overdriver vi det menneskelige elementet blir alt bortforklart som kulturelt betinget og ingen ting blir igjen. Overdriver vi det guddommelige elementet blir bibelen lett et hellig horoskop. Du kan slå opp bibelen tilfeldig og ta en hvilken som helst tekst ut av sin sammenheng og se det som Guds ord til deg i dag.

Og det er ingen enkle svar på hvordan vi navigerer (sjangler?) mellom de to eller hvordan vi unngår grøftene.

Kan vi ta Davids bønn etter en krise i år 1000 f. Kr (f. eks. salme 40) og anvende den på en kreftpasient i 2009? Og utfra hvilke kritererier gjør vi det? Er vi bevisst hvordan vi anvender Bibelen?

"Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel." står det i Ordspråkene 22,6 og mange siterer dette som et løfte fra Gud. Men det er ikke et løfte. Det kommer til oss i genren ordspråk som er tommelfingerregler: "Hvis alt annet er likt, så er dette det som som oftest skjer." Hvis dette var en guddommelig lov eller et løfte ville det gjøre Gud til en dårlig far, siden åpenbaringen forteller at 1/3 av englene forlot ham. Folk har fri vilje... men det er fremdeles lurt å lære barna den rette veien!

Så vi sjangler videre, som den fulle bonden på eselet. Og miraklet er at Gud fremdeles taler til oss gjennom Bibelen.

Tre spørsmål - tre svar

Live blog fra klasserommmet på Newbold collge

Det er (i følge Daniel Duda) grovt sett tre hovedtilnærminger til Bibelen:

1. Exegese: Hva ønsker forfatteren og si? Hva var intensjonen til forfatteren?
a. Hva sier teksten? Dette handler i stor grad om å gå til grunnteksten og ordbøkene og vurdere oversettingene for å se hvilke assosiasjoner ordene og setningskonstruksjoenen han brukte hadde da han skrev.
b. Hva prøvde forfatteren å si til sitt publikum?
Typisk bibelstudiespørsmål er: "Og hva er det Jeremia prøver å si oss!" Det korrekte svaret er: Ingenting. Jeremia hadde ingen forestilling om oss. Han snakket til sitt publikum og vi drar nytte av det. Men først må vi vite hva han prøvde å formidle der og da.

2. Bibelsk teologi
Går utover teksten og fokuserer på forfatteren og hans verden: Hva trodde forfatteren

3. Systematisk teologi
Hva skal jeg tro/gjøre?

Disse tre spørsmålene bygger på hverandre og vil gi forskjellige men like nyttige svar.

Mer om 2 og 3 i morgen regner jeg med.

Etter man har møtt Gud

Live blog fra klasserommet

Duda systematiserer mening med menighet:
Tilbedelse - Alle som møter Gud i Bibelen faller ned i tilbedelse, beundring, ærefrykt, glede, forundring, avmakt.
Disippelskap - Når man møter Jesus som Herre er det naturlige resultatet at man følger ham som en disippel.
Fellesskap - Det første og viktigste Jesus lærer oss disipler er fellesskap med Far og med Ånden og fellesskap med hverandre.
Tjeneste - Jesus kaller oss som et fellesskap til å tjene og lege de fattige og trengende.
Forvaltning - For å kunne tjene er det avgjørende at vi forvalter våre ressurser så de kommer de trengende til gode.
Evangelisering - Det naturlige resultat av de ovenforstående. Menigheten blir gode nyheter, like mye som de forteller dem.
Misjon: Multiplikasjon av alt ovenfor.

Glasnost

Live blog fra klasserommet

Daniel Duda fortalte nettopp hvordan han i Tjekkoslovakia i 1987 hørte Gorbatsjov bli intervjuet på TV. Han ble spurt om han kunne snakke åpent om det han tenkte og problemene han så. Han svarte: "Blant kameratene kan vi snakke om hva vi vil, og vi vil ikke lyve for hverandre." Duda lurer på om menigheten han tilhører noen gang har kommet like langt.

Lover godt

Live blog fra klasserommet

Første forelsning er over, og Duda leverte han. Det viser seg at kurset vi tar nå er begynnerkurset til hele mastergraden jeg startet på for fire år siden. Kjekt å få med seg det og. I dag var introduksjonen som handlet om hvordan vi tenker teologisk. Her er et meget mangelfullt referat.

Tradisjonelt er det tre kilder til svar på de store spørsmålene i livet:
1. Fornuften
2. Erfaringen
Og dersom det er en skaper:
3. Åpenbaring (informasjon fra skaperen om meningen med skaperverket)

Å tenke teologisk:

1. "Bibliologi": Hvordan åpenbaringen kom til oss, hvordan den ble det den ble. Utvalg av skrifter, autoritet, tolkning. Dette blir avgjørende for videre tenkning rundt hva Bibelen sier om de følgende temaer som henger sammen som en kjede og som en fortelling.

2. Teologi (om Gud): Guds hensikt med Bibelen – å åpenbare seg selv - at vi skal kjenne Gud.
3. Antropologi (om mennesket): Skapt i Guds bilde til relasjoner med Gud og hverandre
4. Hamartologi (om synd): Hvordan relasjonene med Gud og hverandre ble ødelagt. (Apropo: Skapelsesfortelling nr. 1 (1 Mos 1,1-2,4) forteller hvordan vi ble skapt til å ha et forhold til Gud (ender med sabbat og Guds velsignelse). Skapelsesfortelling 2 (1 Mos 2,4 ff) forteller hvordan vi ble skapt til å ha fellesskap med andre mennesker. Neste kapittel forteller hvordan begge disse forholdene gikk i stykker).
5. Kristologi (om Jesus): Hvem Jesus var: Guds sønn. Både Gud og menneske.
6. Soteriologi (om frelsen): Hva Jesus kom for å gjøre: Åpenbare Far, ta bort synd og gjenopprette relasjonene med Gud og hverandre slik de var ment å være.
7. Ekklesiologi (om menigheten): Hva skjer når relasjonene heles, og et nytt fellesskap dannes. Hvordan menigheten var ment å se ut.
8. Eskatologi (om de siste ting): Om målet med det hele.

Det lovende her er at han landet på at hele hensikten med frelsen var å sende oss inn i et fellesskap med gjenopprettede relasjoner (menigheten). Sjekk ellers innlegget om hverandring litt lennger nede på siden for å se hvilken baggasje jeg kommer med...)

Også Duda!

Live blog fra klasserommet

Er på Newbold for å lære om Biblical Theology of Church and Mission. På tide etter nesten ti år som pastor. Problemet er jo at jeg det siste året har lest en haug med bøker som har rotet det skikkelig til oppi hodet mitt, når det gjelder nettopp dette temaet. Nå er jeg kjempe spent på om lærerne på Newbold kan bringe litt klarhet i saken. Som vanlig er jeg skeptisk i forkant. Har de i det hele tatt satt seg inn i de nye forslagene til tolkning av NT som ser i tekstene organisk, realsjonsbasert menighetsliv mer enn hirarkiske posisjonsbaserte strukturer.

Samtidig har jeg blitt konsekvent begeistret for alt jeg har fått her på Newbold College de siste årene, og Daniel Duda som skal undervise har jeg også store forventninger til, så nå sitter jeg spent og venter på at det skal begynne om ett minutt.

Grete is the answer...

Jeg følte med en gang jeg fortalte om det i kamerat-gjengen at dette ikke akkurat ble sett på som en macho-ting å gjøre. ”Men det er tross alt en gruppe for bare gutter,” forsikret jeg, uten at det hjalp nevneverdig på entusiasmen. Reaksjonen fra jentevenner var en helt annen. ”Så kult”, ”utrolig tøfft”, osv. Det fikk ikke hjelpe at gutta sviktet. Ikke bare hadde jeg betalt nærmere 2000 spenn… jeg hadde begynt å bli en troende.

Nå, 18 kilo senere, er interessen fra gutta litt større, selv om skepsisen fremdeles er der. Grete Roede høres uvergelig feminint ut. (Jeg er ikke overbevist om det hadde hjulpet så mye om det for eksempel hadde hett Gunnar Rønningen.) Sannheten er at jeg har fått et helt nytt liv. Jeg kan løpe i en time uten å bli sliten. Har jeg tid, går eller sykler jeg heller enn å kjøre bil. En tur på loftet får det ikke til å svartne for meg. Jeg kan knyte skolissene uten å holde pusten, og lene meg over sykkelstyret uten å føle at magen er i veien. Det beste er at jeg har mye mer energi, og så gjør det ikke noe at det er litt mer ok å se seg i speilet.

Så hva er hemmeligheten til Grete? Kort fortalt er oppskriften slik: Betal kursavgiften og gjør nøyaktig som de sier. Jo nøyere du følger opplegget jo bedre virker det. De har forsket på dette i 30 år, og vet hva de snakker om. Og det geniale er at man ikke går rundt og er sulten. Tvert i mot skal man spise og drikke nesten hele tiden – fem ganger om dagen pluss tre frukter og 10 glass vann. Faktisk er det viktig å spise nok, ellers tror kroppen det er hungersnød og skrur av hele forbrenningen. Plutselig skjønner jeg hvorfor alle tidligere forsøk har feilet så grundig.

Ellers tror jeg hemmeligheten til suksessen ligger i disse punktene:

1. Jeg er ikke alene – vi er en gjeng som skal samme vei!
2. Utgangspunktet for valgene mine er konkret, tillitsvekkende kunnskap, informasjon og forståelse.
3. Jeg legger en langtidsplan. Det er ikke snakk om et skippertak og jeg har det ikke travelt. Målet ligger langt fram i tid.
4. Hovedmålet er delt opp i helt overkommelige konkrete daglige delmål som ikke krever de store umulige offer.
5. Jeg får tilgang til alle hjelpemidler og all informasjon jeg trenger for å lykkes.
6. De første ukene av mitt nye liv overrasker positivt på alle måter, gir mestringsfølelse og motivasjon til å fortsette.
7. Jeg får en ukentlig virkelighetssjekk med veiing, veiledning fra en som har gått samme veien før meg samt oppmuntring fra mine medvandrere.
8. Jeg får hjelp til systematisk å fokusere på det positive og på løsninger.
9. Å feile, stagnere, sprekke eller til og med gå litt opp igjen er ingen big deal, men tvert imot helt normalt! Skyld og skam er aldri en del av motivasjonen. Vi ser alltid fremover.
10. Det jeg lærer blir til nye vaner og etter hvert en ny livsstil jeg kan følge resten av livet uten at det senker livskvaliteten, men heller øker den.

Og så gjør det ikke noe at du spiser helt vanlig mat og ikke spesiell kur-mat.

Kan anbefales. Verd hver krone. http://kursv2.greteroede.no/

Klar for hverandring?

Det mest rystende

Det mest rystende ved denne boken er kanskje at hvis den er sann må jeg få meg en ny jobb. Betalte pastorer er nemlig en eneste stor selvmotsigelse, ifølge forfatteren:


The clergy profession is fundamentally self-defeating. Its stated purpose is to nurture spiritual maturity in the church - a valuable goal. In actuality, however, it accomplishes the opposite by nurturing a permanent dependence of the laity on the clergy. Clergy become to their congreagations like parents whose children never grow up, like therapists whose clients never become healed, like teachers whose students never graduate.

The existence of a full-time, professional minister makes it too easy for church members not to take responsibility for the on-going life of the church. (side 163)

Jeg vet ikke hvem som burde bli mest provosert av å lese slikt, pastorer eller andre.

Men her er visjonen:

It's the believing community that is called to carry out pastoral functions. To be more specific, all the Christians in a local assembly are called to:

* be devoted to one another (Rom. 12,:10)

* honor one another (Rom. 12:10)

* live in harmony with one another (Rom. 12:16; 1 Peter 3:8)

* love one another (Rom. 13:8; 1 Thess. 4:9; 1 Peter 1:22; 1 John 3:11

* edify one another (Rom. 14:19; 1 Thess. 5:11b)

* accept one another (Rom. 15:7)

* instruct one another (Rom 15:7)

* greet one another (Rom. 16:16)

* agree with one another (1 Cor. 1:10)

* discipline fallen member (1 Cor. 5:3-5; 6:1-6)

* organize the church's affairs (1 Cor. 11:33-34; 14:39-40; 16:2-3)

* care for one another (1 Cor. 12:25)

* prophesy one by one (1 Cor. 14:31)

* abound in the work of the Lord (1 Cor. 15:58)

* serve one another (Gal. 5:13)

* bear one another's burdens (Gal. 6:2)

* bear with one another (Eph. 4:2)

* be kind and comapssionate to one another (Eph. 4:32)

* speak to on another with psalms, hymns, and spirituale songs (Eph. 5:19)

* submit to one another (Eph. 5:21)

* forgive one another (Col. 3:13)

* teach one another (Col. 3:16)

* admonish one another (COl. 3:16)

* encourage one another (1 Thess. 5:11)

* warn the unruly (1 Thess. 5:14)

* comfort the feeble (1 Thess 5:14)

* support the weak (1 Thess. 5:14)

* exhort one another (Heb. 3:13; 10:25)

* incite one another to love and good works (Heb. 10:24)

* pray for one another (James 5:16)

* confess sins to one another (James 5:16)

* offer hospitality to one another (1 Peter 4:9)

* be humble toward one another (1 Peter 5:5)

* fellowship with one another (1 John 1:7)


Og ifølge denne boka er det er altså jeg i kraft av min lønning som står i veien for alt denne hverandringen.

"Angry Knight"

Knight har imponert meg tidligere. Denne gangen ble jeg så skuffet at jeg la ut et temmelig engasjert review på Amazon.

Boka handler ellers om at hvis adventistene slutter å tro at de har et oppdrag rett ut fra Åpenbaringen 10-14, så kan de like gjerne pakke sammen. På den annen side... hvis de ikke fokuserer mer på Jesus og nåden kan de også bare pakke sammen.

Knight sier det er hans viktigste bok. Jeg mener det er hans dårligste.

"Anonym" Avslørt av søvnproblemer

Jeg leser "Klassekamerater" her. Politisk satire - veldig bra. Jeg har ikke lest Kongepudler og Kindereggeffekten og ikke engasjert meg i hvem som står bak. Men allerede etter et par sider "visste" jeg det.

Jeg bruker et radioprogram til innsovning. Det er så morsomt at det ikke gjør noe om jeg ikke sovner, og det får meg ironisk nok til å slappe av så mye at jeg sovner. Selv før radioprogrammet kom som podcast, tok jeg det opp og spillte når jeg ikke fikk sove.

Jeg er antakeligvis en av de som har hørt mest på "Hallo i Uken" i dette landet de siste tre årene. Faktisk er det mange ting i politikken jeg kun har fulgt med på gjennom dette programmet.

Og jeg kan si med 99 % sikkerhet at hjernen(e) bak "Hallo i Uken" også er hjernen(e) bak "Klassekamerater". Mest sannsynlig Are Kalvå selv. Muligens hele teamet. Kanskje en av de andre på teamet. Og kanskje med hjelp av en annen journalist. Og siden de slutter til våren, passer det godt med at triologien fullføres.

Naturligvis er det en hake ved argumentet at Kalvø vanligvis skriver enda morsommere enn i denne boka. Men så er dette også en litt annen sjanger og atpåtil på bokmål og halve poenget er å forbli anonym. Overlappet mellom Hallo i Uken og denne boka er i hvert fall svært stort.

Det er sikkert mange som har gjettet dette for lengst. Men vær så god. Opplysningen er gratis!

Boken

Jeg kommer til å regne livet mitt i før og etter denne boken. Ikke nødvendigvis for sitatet nedenfor, men for ganske mange andre grunner. Og det fine er at den ligger gratis på nettet her. Men det kan også anbefales å kjøpe en bok man kan streke i.

Her er et lite utdrag til fra side 90 i pdf-versjonen:

"I know Jesus loved us enough to die for us, but wasn’t it God who put him through all of that? If he would treat his own that way when he was innocent, how does that prove his love for me?” “You’re making a common mistake. Too many people see the cross only as an act of divine justice. To satisfy his need for justice, God imposed the ultimate punishment on his Son, thus satisfying his wrath and allowing us to go unpunished. That may be good news for us, but what does it say about God?”

“That’s what’s always troubled me. I understood how the cross showed me how much Jesus loved me, but it certainly didn’t endear me to God.”

“But that’s not how God views the cross, Jake. His wrath wasn’t an expression of the punishment sin deserves; it was the antidote for sin and shame. The purpose of the cross as, Paul wrote of it, was for God to make his Son to become sin itself so that he could condemn sin in the likeness of human flesh and purge it from the race. His plan was not just to provide a way to forgive sin, but to destroy it so that we might live free.”

“How could God put him through all of that?”

“Don’t think God was only a distant spectator that day. He was in Christ reconciling the world to himself. This is something they did together. This was not some sacrifice God required in order to be able to love us, but a sacrifice God himself provided for what we needed. He leapt in front of a stampeding horse and pushed us to safety. He was crushed by the weight of our sin so that we could be rescued from it. It’s an incredible story.”

“And one I want to understand better,” I responded."

Den fatale feiltagelse i 1926

Etter å ha ledet adventistsamfunnets verdensorganisasjon i over 20 år skrev A.G. Daniells i 1926 om advarsler en av grunnleggerne av Adventistsamfunnet gav menigheten i 1887 som fremdeles var like aktuelle 40 år senere. Akkurat som boken jeg omtaler i postene under denne, så han den faren at religiøse former kan bli et surrogat for og til og med komme i veien for det virkelige forholdet til Jesus.

"Igjen og igjen ble det nevnt en særskilt forførende villfarelse som menigheten var utsatt for. Denne villfarelsen ble sagt å være den fatale feiltagelse at man drev inn i formalisme. Formvesen, seremonier, teorier, organisasjon og aktiviteter ertattet den virkelige hjerteerfaring som alene kommer gjennom samfunn med Kristus Jesus vår Herre... "

"[advarselen] gikk ut på at vi hadde for stor tillit til former, seremonier, teorier, ytre ordninger og en stadig økende aktivitet... formvesen er i høy grad bedrargerisk og ødeleggende. "

"Formvesen er det skjulte, uforutsette undervannskjær som menigheten gjennom århundrene så ofte har vært i ferd med å strande på. Paulus advarer oss om at "gudfryktighetets skinn" uten Guds kraft er en av farene i de siste dager. Han formaner oss til å vende oss bort fra formvesenets bedrageriske makt. Igjen og igjen og på forskjellige måter sender Gud advarsler til sin menighet for å hjelpe den til å unngå formvesenets farer." (A. G. Daniels: Kristus vår rettferdighet, side 30-32)

Avguder
Han kommer siden tilbake til temaet og siterer G. G. Findlay's kommentarer over Galaterbrevet i Expositor's Bible:

"Formalismens evangelium har alltid tiltalt menneskets hjerte. Den kan ytre seg i form av kultur og moral, eller ved "gudstjeneste" og sakramentsforvaltning og kirkelige handlinger, eller i rettroenhet og godgjørenhet. Disse og lignende ting kan bli våre avguder. Å sette sin lit til dem tar plassen for levende tro på Kristus. (s. 77)

... Det er mulig å glemme, mulige å "vende seg bort fra ham som kalte oss ved Kristi nåde". Med bare liten forandring i den ytre formen i vårt kristenliv, kan den indre virkelighet av glede i Gud, av bevisst barneforhold og fellesskap i Åndens samfunn gå fullstendig tapt."(s. 77)

... Formalismens evangelium kan spire frem og trives selv i den beste evangeliske jord og i de strengste paulinske menigheter. Selv om den aldri så meget blir bannlyst og stengt ute, så vet den å smyge seg inn i den enkleste gudstjenesteform og den sunneste lære. Det mest kompakte forsvar av trosartikler og bekjennelser til vern mot formalismen vil ikke hindre den i å komme inn." (s. 77)

Løsningen
Hva var løsningen? Daniells tar blant annet med følgende sitater og kommentarer fra artikler i adventistbladet Review and Herald:

"Det finnes emner som er sørgelig tilsidesatt, men som burde få større oppmerksomhet. Tyngdepunktet i vårt budskap skulle være Jesu Kristi liv og han gjerning." (s. 40)

"Det vi behøver er inspirasjon fra Golgatas kors." (s. 78)

"Læren kan være fullstendig rett. Vi kan avvise falsk lære og nekte å ta imot dem som ikke er tro mot prinsippene. Vi kan arbeide med utrettlig energi, men selv dette er ikke nok. ... Troen på sannhetens teori er ikke tilstrekkelig. Å presentere denne teorien for ikke-troende gjør deg ikke til et Kristi vitne." (s. 80)

"Hvor meget mer kraft ville ikke følge Ordets forkynnelse i dag, hvis forkynnerne holdt seg mindre til menneskers teorier og argumenter, og langt mer la vekt på Kristi undervisning og på praktisk gudsfrykt." (s. 80")

Jesus, rett og slett!

Takk til Terje Dahl som alltid har spennende andakter og som gjorde meg oppmerksom på disse historiske sitatene i andakten sin her på Vik i dag!

Kjærlige Burdister?

Her er noe jeg lærte i boka nedenfor, selv om det ikke stod på den måten der i det hele tatt:

Forestill deg to som er glad i hverandre. Den ene dukker en dag opp med en bok og sier: "Du, her står det at folk som er glad i hverandre tilbringer tid sammen, så vi burde vel kanskje være litt sammen da....." Neste dag dukker han (eller hun) opp med den samme boken og forkynner: Du, det står her at folk som er glad i hverandre ofte har kroppskontakt... så hva tror du... burde vi begynne å holde hverandre i hånda? Tredje dagen dukker hun (eller han) opp med nok en åpenbaring: "Det står her at når man elsker hverandre gjør man ofte små tjenester for hverandre... synes du jeg burde begynne med det?

Hvilken annen konklusjon kan man trekke enn at personen med boka ennå ikke har opplevd seg elsket av den andre, og heller ikke har fått vakt kjærligheten til den andre i seg?

Mennesker som er glad i hverandre bruker ikke ordet "burde". De sier i stedet: Tenk at jeg får muligheten til å være sammen med deg... Tenk så utrolig at vi går her og holder hverandre i hånden... Tenk så fantastisk at det er deg jeg får lov å overraske med små og store prosjekter.

Så hvorfor ser vi ofte på kristne som bruker ordet "burde" hele tiden, som mennesker som lever nær Gud?

Ikke les denne boken

Jeg mener det!













Med mindre du virkelig lengter etter Far i Himmelen, og han sier det er greit.

(Av alle bøker som har rota med tankene mine i det siste, tar denne bløtekaka. Men bløtekake er godt!)

Kristne mot Kristus

Hva svekker kredibiliteten til kristendommen mest: At de som ikke tror på Gud, ikke tror på Gud, eller at de som sier de tror på Jesus, ikke tror på det Jesus sier?

Aftenposten forteller onsdag om brevene sir Attenborough får fra "kristne":

- De sier at jeg skal brenne i helvete, og at de vil være glade for å bli kvitt meg, sier Sir David Attenborough, som er adlet i England for sin innsats på naturens vegne.
Sir Attenborough kom nylig med avsløringen om at han har mottatt en rekke e-poster med hatefullt innhold, fra folk som mener han burde gi Gud kreditt for skaperverket i sine programmer.

Så i Jesu navn fornekter disse såkalte kristne alt Jesus stod for i liv og lære om hvordan man behandler sine medmennesker. Bra jobbet!

Problemet henger nok sammen med et feilslått fokus i en kristendomsforståelse hvor alt handler om å slippe unna fortapelse en gang i fremtiden, i stedet for gleden ved å komme inn i Guds drøm for skaperverket jo før jo heller! Vi har fått en hel generasjon kristne som tilsynelatende ikke liker Jesus og læren hans, men som bare bruker ham for å slippe unna en atpåtil ubibelsk forståelse av fortapelsen.

Forstår du engelsk vil jeg anbefale podcastene til Todd Hunter (toddcastene) som du finner litt nede til høyre på siden til http://www.3isenough.org/. De forklarer glimrende hvor det var vi gikk feil!

Mini-novelle

Det var en gang en vedkubbe som forlot bålet. Den ville ut å brenne på egenhånd. ...

Frafallet verken Luther eller adventistene har refset

Gode nyheter til de som er få
Jeg leser for tiden en bok jeg fikk på en konferanse i januar. Den argumenterer for at kristendommen også trenger desperat å oppleve Jesus og hans Ånd i uformelle sammenkomster, uten ritualer, stillesitting og hysjing, men hvor man gir hverandre nærhet og åndelig fellesskap og hjelper hverandre å leve evangeliet der man er. Her er bare noen få klipp fra boka. Wolfgang kan kunsten å spissformulere seg, noe som gjør boka desto mer lettlest.
Jeg vet dette innlegget blir altfor langt for en blogg, men her er noen utdrag likevel.

"For å innrette seg etter de aktuelle religiøse mønstre, tok den historisk ortodokse kirken etter Konstantin på 300 tallet i bruk et religiøst system som i stor grad var gammeltestamentlig, komplett med prester, alter, et kristent tempel (katedralen), røkelse og en gudstjenestefeiring hentet fra den jødiske synagogegudstjenesten.

Den romersk-katolske kirke gikk videre og kanoniserte dette systemet. Luther reformerte virkelig innholdet i evangeliet, men lot de ytre formene av "kirken" være forbausende urørte. Frikirkene frigjorde systemet fra staten, baptistene døpte det, kvekerne tørr-renset det, Frelsesarmeen uniformerte det, pinsevennene salvet det og karimatikerne fornyet det, men til denne dag har ingen gjort noe med den grunnleggende strukturen. Det er tid for å gjøre nettopp det.

(Wolfgang Simson: Hjem som forandrer verden, Prokla Media, 2005, side 9-10)

"På nytestamentets tid var der ikke noe "Gudshus". Med livet som innsats minnet Stefanus utvetydig tilhørerne om at: "Gud bor ikke i templer som er skapt av menneskehender". Menigheten er Guds folk. Derfor var og er kirken hjemmehørende der fok hører til - i vanlige hus. Og der deler Guds folk sine liv i Den Hellige Ånds kraft. De har "spisekomster" (meatings) - det vil si de spiser når de kommer sammen. De nøler ofte ikke med å selge privat eiendom for å dele åndelige så vel som dennesidige velsignelser. De underviser hverandre i ekte hverdagssituasjoner hvordan det er å adlyde Guds ord, gjennom dialog, og ikke som skolelæreren. De ber og profeterer sammen, de døper, de taper ansikt og ego ved å bekjenne syndene for hverandre. De gjenvinner en ny felles identitet ved å erfare kjærlighet aksept og tilgivelse". (Samme, side 10-11.(

Frafallet

"I Det nye testamente kan vi lese om jevnlige møter i husene ... og møter på tempelplassen eller under åpen himmel, i stort antall. Av disse to var cellen, som er menigheten i hjemmene det naturlige tilholdsstedet. Cellen var det normale og vanligste formen for sammenkomst blant kristne. Kirkehistorikere forteller at gjennom de tre første hundreårene etter Kristus forble husmenigheten den normale og naturlige måten for kristne å dele sitt nye liv på. Den radikale endringen i struktur skjedde etter keiers Konstantin i det fjerde århundre. Forsamlingskirken ble innført, menigheten ble tilskuere, husmenigheten ble sett på som noe suspekt og ble til slutt forbudt. ... Dette ... resultert i at kirken mistet de to strukturene som var mest kraftfulle. Forsamlingen ble i bunn og grunn en forvokst husmenighet og en krympet festsamling. Den gikk derfor glipp av de viktigste aspektene ved både cellen og festsamlingen. Cellen brakte med seg familiedynamikken ... Festsamlingen var derimot ladet med en storslått og helt ut offentlig atmosfære, hvor de små husmenighetene knyttet seg til den store helheten og med hverandre, hørte apostolisk undervisning og fikk ta del i profetiske visjoner. ...

Dette betydde også at det organiske og naturlige fellesskapet måtte tilpasses en ny beholder. Denne nye beholderen var det nye kirkebygget. Fellesskapet måtte derfor vannes ut for å fylle ut den nye og større strukturen. Til slutt var fellesskapet uttynnet til en nær sagt homøopatiske dose slik at det etter hvert mistet innvirkningen på de kristne selv, så vel som på samfunnet rundt dem. "Fellesskapet uten fellesskap" var skapt." (Samme, side 42-45 (utdrag))

Boka er på tilbud her: http://www.proklamedia.no/product_info.php?products_id=268

Jeg vil ikke være kristen

Jeg hadde hørt om ateistkampanjen i London, men det var først da jeg lyttet til BBC nå nettopp at jeg fikk bakgrunnen.

De siste ukene har 200 busser i London kjørt omkring med ateistiske slagord som: ”There probably is no God, so stop worrying and enjoy life.” (”Sannsynligvis finnes ikke Gud, så slutt å bekymre deg og nyt livet”). Da jeg først hørte slagordet tenkte jeg at det var et underlig slagord... At dette like gjerne kunne være en ironisk kampanje for Gud. (For hvorfor skulle tanken på at fremtiden bare er opp til oss mennesker virke beroligende?)

Men så hørte jeg altså om bakgrunnen på BBC. For en stund siden kjørte masse Londonbusser rundt med kristen propaganda, der publikum ble oppfordret til å gå på nettet for å lære mer. En ung skribent fulgte oppfordringen, og ble møtt med påstander som at alle som ikke trodde ville bli torturert i helvete i alle evighet. Dette gjorde henne så opprørt at hun i sin faste spalte (jeg husker verken navn eller trykksak) oppfordret leserne til å donere 5 pund (ca. 55 kroner) til en motkampanje. Noen måneder senere var det altså kommet inn nok penger til å tapetsere 200 London busser med de gode nyhetene om at Gud antakeligvis ikke finnes, så vi kan slutte å la den ekle tanken ødelegge lykken for oss.

Det må ha vært massivt mange mennesker i Storbritania som følte at Gud er dårlige nyheter. Det koster litt å sponse heldekkende reklame på 200 londonbusser. Hva i all verden er det vi kristne kommuniserer med ord og handlinger?

Men når jeg tenker meg om har jeg faktisk møtt kristne som utrolig nok mener det samme. ”Hvis det ikke var for helvete, skulle jeg blåst en lang mars i alt og bare synda og synda.” Med andre ord: ”Jeg liker verken Gud eller Jesus, men de er et nødvendig onde for unnfly helvete.”

Jeg er så heldig at jeg liker Jesus. Jeg beundrer ham. Jeg tror på det han sa. Jeg tror det er veien, sannheten og livet. Jeg tror det han står for er det alle mennesker innerst inne lengter etter. Jeg ville fulgt ham selv om det ikke var noen evighet, fordi hans livsstrategi virker her og nå! Og jeg øver meg klossete på å følge hans eksempel i dagliglivet.

Hvorfor tror så mange kristne at de hjelper mennesker nærmere Gud ved å prøve å skape selvsentrerte følelser som frykt og skam? Hvorfor tviholder de på Dantes Inferno, når det ikke er noen gode Bibelske grunner til å gjøre det? Vi trenger nok en ny reformasjon - og en påfølgende rehabilitering av ordet "kristen".

Nok en triumf for the Giesebrecht's

For en stund siden var jeg veldig stolt da jeg fant på ordet infolasjon - for å beskrive hvordan det har gått inflasjon i informasjon. Spent søkte jeg på google, og opplevde triumfen ved at ikke en eneste nettskribent før meg faktisk hadde kommet på samme ide. Rusen varte helt til neste dag da jeg kom på at jeg skulle søke på tysk og engelsk: Infolation. SUKK.

Nå har min fire år gamle sønn kommet opp med et nytt supert uttrykk: "Det klissregner". Ingen treff i google, og helt umulig å oversette.

Jeg er overgått av min sønn - igjen.

Min yngste har allede begynt han også. Han har lenge blandet ordene "helikopter" og "edderkopper" (edikopter). Nå også gresshoppe og sopp. I dag har han nemlig ifølge eget utsagn vært ute i gresset og plukket gressopp.

Det slår likevel ikke broren min som da han var liten kallte makrell i tomat for "tomatsaus i sardinboks". Uttrykket ble øyeblikkelig standard terminologi i hjemmet vårt som fra før av lekte mye med språk og blanding av tysk og norsk. Et par år senere var min far i butikken med handlelisten fra min mor og spurte butikkdamen i fullt allvor om hun kunne vise ham hvor de hadde "tomatsaus i sardinboks". "Tomatsaus i sardinboks?" svarte damen vantro. "Ja, se her. det er det det står," svarte pappa og viste henne lappen. Sammen begynte de å lete. Det tok sin tid, ja.

Et annet ord som gikk rett hjem hos meg var et jeg hørte fra en jeg jobbet sammen med en gang. Hun var så glad i dressingen "tosland island". Jeg har aldri helt kommet meg etter den.

Nå har du også sjansen. Registrer ditt eget ord i kommentarfeltet på denne bloggen og dokumenter for all fremtid at du var først... Men i fall du nettopp har funnet på kraftuttrykket "Belge", må jeg skuffe deg med at det ordet har vært brukt i mange opphetede situasjoner siden Anne Siri fant det opp tidlig på åtti-tallet.

Belge heller

Rapport fra en "kirkefremmed"

Jeg kommer fra en heller tilbakeholden konservativ kristen bakgrunn - begeistringen, livet og samholdet her tok helt pusten fra meg.

Enda vi var ute i god tid, var lovsangen alt i gang da vi fant plassene våre. Folk stod med hendene i været og sang med så stor innlevelse at jeg ble sittende å stirre fascinert. Særlig en ung gutt i hvit skjorte gjorde seg bemerket. Det var som han uttalte hvert ord med hele kroppen og intens gestikulering. Ved siden av ham stod en annen, også med hvit skjorte og nesten like ivrig. Mellom dem stod det en mørkhudet ungdom, med svart hår, litt spredt svart skjegg og grønn skjorte og prøvde å holde følge. Han skottet bort på de andre og prøvde seg på noen håndbevegelse, jeg så at munnen hans beveget seg, men det var tydelig at han var usikker på teksten også. Ikke bare var han eneste med grønn skjorte i det store lovsangskoret der de andre hadde blitt enige om å kle seg i rødt, hvitt og blått for anledning. Han var også den eneste fra Sentral-Asia. Men han prøvde virkelig å henge med. Jeg hadde ikke klart det bedre selv. Fra der jeg satt litt i utkanten, klarte jeg ikke få med teksten på sangene som runget utover de fremmøtte. Jeg begynte nysgjerrig å ønske meg et sanghefte, men det var det visst ingen som hadde tenkt på.

En mann iført svart skjorte med hvit krage, gjorde tegn til at møtet kunne begynne, og lovsangen steg til nye høyder (og med flere nye armbevegelser jeg aldri hadde sett før – jeg kommer fra en heller tilbakeholden ikke-karismatisk forsamling). I svingen av det som lignet mer på en tribune enn noe annet satt ungdomsgruppen (rekruttene?) – også kledd i blått, hvitt og rødt, og så lenge nokså likeglade ut, men da de voksne ble stille noen øyeblikk, våknet de til liv og stemte i en ny og heftig sang, mens de pekte på de voksne. Og alle de voksne sang begeistret tilbake. Det hele fortsatte frem og tilbake i nesten et minutt. Det var ganske rørende å se samholdet og gleden på tvers av generasjonen, og den respekten og stoltheten de voksne både viste og gav ungdommen.

Lydnivået nådde plutselig uante høyder.

Foran – der det skjedde – hadde en mann falt over ende og lå og sprellet. Mannen med svart skjorte med hvit krage, stod bøyd over ham. En annen hjelper kom også til etter hvert og knelte ved siden av ham. Litt etter reiste den fallne seg, og forsamlingen gav ham stående applaus. Mannen jogget litt frem og tilbake, som for å sjekke at han virkelig var frisk… Publikum hojet og stemte spontant i en ny rungende sang!

På tross av samholdet og fellesskapet rundt det planlagte programmet, kunne jeg ikke unngå å legge merke til at det var sterke spenninger i forsamlingen. Det var ganske tydelig at folk hadde benket seg i ulike leire og med tydelig ulike meninger om det som skjedde. Ja, det var anledninger hvor jeg kunne sverget på at de til og med sang forskjellige sanger, på trass, bare for å markere seg. Noen mennesker begynte å se direkte sinte ut. De slo i stolene foran seg og knyttet med neven. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte av dette. Riktignok har det skjedd i de forsamlingene jeg frekventerer også, men ikke fullt så markert.

Men da Lyn skåret sitt andre mål og det ble klart at de hadde vunnet over Vålerenga IGJEN, reiste ca. 20 % av folka seg og forlot møtet i protest. Jeg så ingen vits i å bli lenger jeg heller.

Men neste gang skal vi sannelig banke dem grundig ned i de rød sokkene deres. ”Kom igjen Enga, kom igjen!”

Etisk forbruk?

I det siste har jeg blitt grepet av tanken om å prøve å leve på en måte jeg kan unne alle andre i verden å leve - uten å ødelegge jorden. Denne artikkelen fra framtiden i våre hender, viser nemlig at jeg som Oslo borger med mitt forbruk opptar tre ganger så mye areal som jorden kan tåle (om alle skulle forbruke som jeg). Heldigvis kan jeg halvere dette arealet ved å redusere kjøttforbruket mitt (se her). . I følge statistikken spiser både jeg og min lille Helge (på halvannet år) svimlende 75 kilo hver i året. Det faktiske tallet her er kanskje åtte kilo, så jeg er allerede på vei! Kjøper jeg meg en ny bil (i stedet for min 18 år gamle) kan jeg også halvere drivstoffforbruket mitt , og har da nærmet meg idealet ytterligere (og fått ny bil :-D). Men hva med resten av mitt problematiske forbruk? Hva med søppelberget jeg produserer? Dette kommer til å ta tid skjønner jeg... Heldigvis er det andre som strever med de samme spørsmålene. Her er noen spennende linker:

Julia Dahr om å leve etisk: http://www.vl.no/blog/page/julia_dahr

Rettferdig handel:
Friends fairtrade: http://www.friendsfairtrade.no/
Sally Ann: http://www.sallyann.no/
Kirkens liste over faritrade: http://www.kirken.no/miljo/index.cfm?id=156170
Fyliste: http://www.coopamerica.org/programs/rs/companies.cfm

Ellers er disse sidene et must:
http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=2920
http://www.framtiden.no/

Hvis du ellers har noen penger til overs og lurer på om du kan være med å gjøre en forskjell... hvorfor ikke kjøpe en geit til 250 kroner? Eller adoptere et barn for 250 kroner måneden? 140 millioner barn er foreldreløse. Hvis én av fire av oss i Vesten adopterte ett barn, kunne vi gi alle sammen både en skikkelig barndom og en fremtid. Er du den éne av fire, eller en av de andre?

Som sagt. Dette er bare en start. Håper på mange råd og innspill!

Harald

Vil den skyldige vennligst melde seg?

De siste to ukene har jeg:

a) Krasjet bilen til svigermor.
b) Måttet søke Falck-hjelp på grunn av tomt batteri (glemte de hersens lysene igjen).
c) Måtte reparere dobbeltvogna til guttene som gikk i stykker.
d) Måttet reparere enkeltvogna (den med ståbrettet).

Dette var under samme periode hvor strømstans gjentatte ganger lammet T-banen og alle lokførerne sluttet i NSB. På toppen av det hele fikk jeg en mindre prolaps i ryggen igjen. Følelsen av å være forfulgt av en eller annen ondsinnet transport-ånd ble imidlertid ikke påtagende før jeg kom hjem fra telt og kanotur i går og ventilen til det ene hjulet på kanotrallen sviktet. Hva gjør man når man har en 25 kilos kano med 25 kilo utstyr, to trøtte gutter og ingenting å trille herligheten hjem med...

Salige i troen på at alt som kunne gå galt nå hadde gått galt dro jeg og spilte innebandy etter jobben i dag, og det gikk heldigvis bra. Høyre hornhinne tok av for hele støtet da ballen traff ansiktet i ca 40 km/t, så det ser ut som jeg slipper å få blåveis.

Nå skal jeg kjøre hjem....

Be for meg!

Hva barn egentlig vil

Hva er en leke?
En leke er noe som i opptil 8 minutter kan distrahere barn fra det de egentlig har lyst til å gjøre. Som for eksempel

Stikke fingre i kontakten
Krype rundt på kjøkkenbordet oppi all maten
Falle ned fra kjøkkenbordet
Dra ut alt fra kjøleskapet og kaste det på gulvet
Skru av vaskemaskinen før den ferdig
Leke med de skarpe knivene i oppvaskmaskinen
Leke med asken i peisen
Klatre i bokhyllene
Gå på tangentene på pianoet
Dytte lillebror så han faller å slår seg
Ta lekene til lillebror
Ta lekene til storebror
Lugge storebror
Leke med verktøykassen til pappa
Låse seg inne i bilen og tute
Leke med og miste pappas nøkler
Sette i nye DVD’er og ta dem ut igjen og sette dem inn igjen og....
Stikke skrujern i kontakten
Spise småstein
Henge i bordduken
Gjemme fjernkontrollen
Kaste sand i håret på hverandre
Krabbe rundt i utbrente bål
Krabbe opp i et brennende bål
Leke med lighter og fyrstikker
Tømme ti liters bøtter med vann utover gulvet
Velte melkeglass
Spise sjokolade og is i bilen
Henge i gardinene
Tømme lekekassen utover gulvet
Åpne støvsugeren og ta ut posen
Kaste fjernkontrollen i gulvet så batteriene faller ut!
Leke med pappas bormaskin
Henge å vippe ut av vinduet
Vasse der hvor det er for dypt
Dytte lillebror under vann i badekaret
Starte bilen til pappa mens den står i gir
Velte bokhyllen på badet
Leke med dobørsten
Slenge alt fra kjøkkenskuffene utover gulvet
Leke gjemsel under de aller skarpeste møblene
Ha spaden til nabogutten
Kaste stein på parkeringsplasser
Kaste tannbørsten i do
Prøve å låse opp pappas bil,
Bomme på nøkkelhullet til pappas bil
Snuble og falle mens man bommer på nøkkelhullet til pappas bil
Holde på sjokolade uten papir rundt
Ringe tilfeldige numre på mobiltelefonen til mamma
Ringe på dørklokka vår som henger seg opp.
Kaste dørtelefonen i gulvet for å se hvordan spiral-ledningen fjærer
Trekke ut alt dopapiret på dorullen
Rive ned speilet i gangen
Spise i dobbeltsengen
Trykke på høylydknappen på fjernkontrollen

Etter at pappa har brukt dagen sin på å hindre dem i all 
denne spontane livsutfoldelsen, er det en del ting de utrolig nok fremdeles vil:

Pappa ei vi eke med dæj... Pappa ej vi ikke at du ka gå! Pappa jej vi væe mee. Pappa kan du ikke bi itt ti. Pappa jej vi at du ska væe jemme.   Vo ska du pappa. Voffå må du gå! Men du æ jo bestevennen min.... Vo æ den allej kjæeste pappaen min? Men jæj må jo få en kem!

Forstå det den som kan!

Se han går

Helge kan nå gå. Han har kunnet det lenge, men har gjort det kun de siste dagene. Det løsnet på kjøkkengulvet til Finn og Anett Andersen 18. juni. Nå øver han hardt. Han har også følgende ordforåd:
Mamma (mamma)
Bappa (alle som ikke er mamma)
Mimi (Sutt)
Ade (Ha det)
Bø (Bø)
Se dææ (se der)
Gaper og peker inn i munnen (gi meg mat/Jeg vil ha det dere har)
Gaper og rekker ut tungen (hår på tunga - tørk bort)
Gaper med mat i munn (dere har to sekunder på å ta imot får nå gidder jeg ikke tygge mer)
Kjempehyl (hvordan våger dere trosse min vilje)

Ellers har han lenge vært flink til å plukke opp mikroskopiske rusk, som han insisterer på å gi oss (eller putter i munnen). Og naturligivis benytter han kjempehylet hver gang han ikke får trykke på en knapp (Fjernkontroll er morsomt - pappa er slem som vil se ferdig programmet).

En smart liten fyr!

Rob Bell - på norsk!

Gladnyhet for de av oss som liker Rob Bell, og har venner som synes engelsk er slitsomt: Nå har Norsk Bokforlag (som faktisk eies av kirkesamfunnet mitt) utgitt Velvet Elvis på norsk. Layouten er ikke like fancy som originalen, men oversettelsen er god, og stemmen til Rob slipper godt igjennom.

Fløyels-Elvis - nye bilder av troen handler ikke om Elvis men om Jesus. Akkurat som det hippeste av det hippe en gang var å ha et fløyelsteppe med Elvis på veggen, er kanskje også våre bilder av troen gått ut på dato? I hvert fall er Rob genial på å finne nytt språk og nye bilder. Og faktisk også litt nytt, eller i det minste glemt innhold. Dette er boka du først leser selv og så gir bort til folk som har fått nok av kristen-TV og kristne klisjeer, men som likevel tenker at kanskje Jesus var allright. (Jeg håper jeg får et gratiseksemplar for å skrive dette :-D.)

Ellers er det flott å høre på Rob Bell også, men det er altså bare på engelsk. Til gjengjeld er det gratis, og linken er her:

http://www.marshill.org/teaching/index.php

Hvis bare noen ville påta seg å tekste kortfilmene hans til norsk også nå ( http://www.nooma.com/ ) så ville fremtiden vært ... vel i det minste morsommere!

Bra jobbet Inga

Så er det her: Det fryktede forslaget til ”avkristningen” av skolen.
Den gamle formålsparagrafen krevde at skolen skulle ”hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppseding”. Flere og flere lurte på om det var riktig å ha en kristen skole i et ellers multireligiøst og sekularisert samfunn og det var Inga Bostad (bildet) som fikk jobben med å lede prosessen med å utforme et nytt forslag. Spenningen var stor, men Bostad som er Viserektor ved Universitetet i Oslo har tydeligvis gjort en god jobb. Følgende formulering er nå sendt ut til høring:

Skolen […] skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene.

Forslaget har blitt godt mottatt i alle leire, selv om enkelte kristne nok synes det er trist at kristendommen mister sin særstilling. Samtidig kan jo vi kristne glede oss over den anerkjennelsen av troen vår, denne formuleringen representerer. For det er sant at disse flotte verdiene får enorm drahjelp fra kristendommen. I det Nye testamentet er skaperen, alles Far, han som garanterer for menneskeverdet og likeverdet, og Jesus demonstrerer det i liv og i død.. Paulus som skrev store deler av NT, var kanskje den første i historien som skriftlig foreslo at alle mennesker var like mye verd. "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus" (Gal 3,28). Kristendommen spredde seg om ild i tørt gress, ikke minst blant fattige, utstøtte, slaver og kvinner som i det kristne fellesskapet opplevde et menneskeverd ingen tidligere hadde tilkjent dem.

Få har forkynt nestekjærlighet og solidaritet så radikalt som Jesus: "Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener." (Luk 22,25.26) "…og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere" (Eller mer direkte oversatt: Slett vår gjeld slik vi sletter gjelden til våre skyldnere – Se Matt 6,12).

Makthavere har opp gjennom historien påført mange ufrihet i Jesu navn og det er skam, for Jesus kom for å gjøre oss "virkelig fri" (Joh 8,36). Men det er likevel en myte at ikke-kristne eller ateistiske samfunn skulle ha bedre forutsetninger for frihet enn de som er grunnlagt på kristendom. Det er bare å ta en mental reise til verdens ulike land... så ser man hvor friheten har best levekår.

Jeg har derimot en utfordring til moderne humanister: Hvor henter de autoriteten til sitt verdigrunnlag fra? Både de gamle greske filosofene, renesanse-humanistene og de fleste religionene hevder at det finnes universelle idealer – normer for det gode og det vakre som gjelder for alle mennesker til alle tider fordi de er forankret i Gud eller i selve universet.

Men etter Nietsche, Darwin og BigBang … etter at ”Gud døde” og vi sitter igjen med 12 Mrd år med molekylære irrasjonelle tilfeldigheter, er det blitt vanskeligere å begrunne hvorfor åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet skal være noe mer enn kultur- og situasjonsbetingede preferanser.

Så når alt kommer til alt, er Norge kanskje ikke så avkristnet likevel? Kanskje selv de som ikke er kristne, tror mer på Jesus enn de tror? Det tror jeg!

Reist for mye

Håkon turte ikke bli med opp i "båten" på minitivoliet, så jeg tok med Helge. I dag fikk Håkon se bildene, og erklærte at når han ble litt større... når han ble fire år skulle han også kjøre båten. Da skulle pappa og ham sitte helt foran. Så ble han plutselig ettertenksom.

Håkon (som om det var ca. 50/50 sjanse): "Men pappa, komme du ti å væe hæ nå jei æ fie å"
Pappa (sjokkert): "Ja, selvfølgelig....
Håkon (matter of fact): "Da ska i to sitte heet fooan i båten sammen!"
Jeg skjønner at jeg har hatt litt for mange reiser dette halvåret.

Den brutale virkeligheten

Samtale i barnehagen:
Men Pappa, hvoffå må du gå?
Jeg må jobbe litt skjønner du, men du har det da gøy her!
...
Men tenk om ingen vi eke me mei...

Stakkars liten. 3 1/2 år og har allerede blitt grepet av livets mest grunnleggende bekymring!

Sånn er de nå

Jeg tenkte jeg skulle begynne å skrive igjen. Nå som jeg har mistet alle mine lesere er det neppe så mye vits i, annet enn for min egen skyld og for ettertiden. Gutta blir mer og mer på hugget, og det er gøyere og gøyere å være pappa. Helge kan ennå ikke gå (14 mnd) men det er like før. Han er ellers svært så oppegående, og har følgende ordforråd:
Mamma, Pappa, dæ, se dæ, se dæ pappa, bledegdebledegdebledegde (?????). Dagens Håkon: (etter en lang uforståelig tirade fra Helge) Pappa, pappa - Helge nakker Tysk!

Kariiii Bræææææmnææs

Her ser du to tøysegutter ved Nøklevann her om dagen (klikker du på bildene blir de mye større). Når Håkon møter Stian (og det skjer ikke hver dag, siden han går i en annen barnehage) får han øyeblikkelig et farlig glimt i øye, og så roper han ut et eller annet merkelig og uforståelig; for eksempel "gaigaidå". Og Stian får det samme farlige uttrykket i øynene og svarer utfordrende "gaigaidååå". Og så ler de hysterisk og fortsetter å trekke hverandre opp, omtrent som Alte Antonsen og Harald Eia som utforsker hvor mange måter det går an å si Kari Bremnes på. Håkon og Stian kan si "gaigaidå" belærende (Håkon: nei, det er gaigaidåååå!") hoppende, fektende med høyre arm, daskende med høyre arm, dyttende med begge armer, ramlende ned fra et bord, dunkende med pinne i hodet, løpende etter den andre som hyler osv. osv. Helt til Stian som er veldig flink til å bryte får lyst til å bryte med Håkon som er fire måneder eldre, men desverre ikke vet hva bryting er. (Til gjengjeld har han mye mer hår ;-D). Men uvenner blir de aldri. Hyl og skrik i noen sekunder også fortsetter leken. Og etter et par timers dans rundt bålet er det desto hyggeligere å se på barne-tv i sakosekken hjemme hos Stian.

Faktisk bare man nevner for den ene at den andre kanskje kommer på besøk får de stjerner i øynene og snakker om det i timesvis.

Gutta boys asså!

Host, host så får du..... nytt sengetøy

Håkon begynte å hoste i begynnelsen av november og sluttet aldri. Lillebror så beundrende på i et par uker før han også begynte. Det var greit om dagen, men om natten....

20:30 - Håkon sover. Helge sover ikke.
00:30 - Begge sover: HURRA!
00:32 - Håkon hoster så han kaster opp!
01:04 - Håkon sover igjen.
01:45 - Helge hoster så han våkner
01:55 - Håkon hoster så han kaster opp igjen
02:30 - Hurra begge sover igjen
03:17 - Helge hoster og våkner igjen
04:00 - Begge sover - heldigvis til halv ni

Så fikk begge endelig astmamedisiner midt i januar samt medisiner mot Mykoplasma (noen ekle parasitter som kanskje lever i lungene) og vi nøt etter hvert hele tre dager med hostefrie barn som sov om natten. Så kom influensaen.

Kjersti min er bare helt fantastisk. Hun har tatt det meste av nattearbeidet. Skjønner ikke hvor hun tar energien fra. Men etter 22:30 er det bare mamma som gjelder når noe er trist likevel. Så hun må enten flykte fra huset, høre på hjerteskjærende mamma rop, eller bære dem omkring til det er over... og siden bilen ikke virker lenger er det ikke så lett å flykte heller...

Er dette normalt?

"Håkon... hvis du har fire mimi (sutter) også tar jeg tre, hvor mange har du igjen da?" (Strålende smil:) "Éeeeen!"

"Hvis du har to og så får du to til, hvor mange har du da?" "Fiie!"

Ellers har han nå lært å åpne Word på computeren, (eller powerpoint for den saks skyld) skrive navnet sitt, og skrive det ut på printeren. Alt sammen helt selv: "Ei vi skive de i wøød"

Alt vi viser ham sitter. I går imponerte han stort ved helt riktig å diagnostisere hvorfor printeren til Geir Olav blinket oransje. "Kanse de æ fodi den ikke ha me papii."

Her i går morges ble han sjokkert over at det plutselig stod 13 på oppvaskmaskinen etter at han hadde satt den på skylling. Vanligvis står det 12. "Kanse det æ fodi den æ så full?". I dag viste den 14 (minutter) og det avstedkom nye spekulasjoner.

Han har også for lengst lært mer vanlige ting: Hvordan han kan forhale leggetiden (pysj, astmamedisiner, bleieskift og tannpuss) med ca. en time og å bruke tre kvarter på (ikke) å ta på seg når vi skal i barnehagen om morgenen.

Han kan telle til ti på engelsk og tysk og baklengs på norsk. Sangen "det står niognitti brus oppå hylla" er blitt veldig populær. Han kan for lengst operere en vilken som helst vaskemaskin, oppvaskmaskin eller tørketrommel. Det jeg lurer på er naturligvis hva han skal lære seg resten av livet. Forsetter det slik behersker han den store multiplikasjonstabellen rundt 20. juni, leser bruksanvisningen til scanneren selv mot slutten av juli og løser annengradslikninger rudt juletider neste år...

Stolt pappa!